De svarte dagene
Publisert: 27. november 2015 Updated: 7. juni 2019
Oljevirksomheten har krevd menneskeliv. Forstå kreftene som knakk et stag på Kielland-plattformen og se de fatale konsekvensene.

«Mayday, mayday, Alexander Kielland?»
Et enkelt anrop, i noen få sekunder bare, før alt ble stille. Klokken var 18.29, torsdag 27. mars 1980.
Nødmeldingen gikk ut fra radiorommet på boligplattformen «Alexander L. Kielland» på Ekofisk-feltet. Det som ingen trodde var mulig, var i ferd med å hende. Én av fem bæresøyler ble revet løs. I stormpisket hav kantret en plattform i Nordsjøen. Klokken 18.53 ble det loggført på produksjonsplattformen «Edda» at Kielland lå opp ned i den opprørte sjøen. På 24 minutter var katastrofen et faktum. 89 personer overlevde havariet. 123 kom aldri tilbake.

Forliset var en tragisk påminnelse om at petroleumsnæringen operer i en sone der risikoen er høy. For «Alexander L. Kiellands» forlis var verken den første eller den siste ulykken i tilknytning til virksomheten på norsk kontinentalsokkel som krevde menneskeliv. Men den er til denne dag den aller verste.