“Mayday, mayday, Alexander Kielland?”
Et enkelt anrop, i noen få sekunder bare, før alt ble stille. Klokken var 18.29, torsdag 27. mars 1980.
Nødmeldingen gikk ut fra radiorommet på boligplattformen “Alexander L. Kielland” på Ekofisk-feltet. Det som ingen trodde var mulig, var i ferd med å hende. Én av fem bæresøyler ble revet løs. I stormpisket hav kantret en plattform i Nordsjøen. Klokken 18.53 ble det loggført på produksjonsplattformen “Edda” at Kielland lå opp ned i den opprørte sjøen. På 24 minutter var katastrofen et faktum. 89 personer overlevde havariet. 123 kom aldri tilbake.

Forliset var en tragisk påminnelse om at petroleumsnæringen operer i en sone der risikoen er høy. For “Alexander L. Kiellands” forlis var verken den første eller den siste ulykken i tilknytning til virksomheten på norsk kontinentalsokkel som krevde menneskeliv. Men den er til denne dag den aller verste.