-Jeg trodde det skulle bli et eventyr, det var derfor jeg søkte om å få være medseiler for Norsk Oljemuseum, sier Håkon Broch. Og selv om han synes det høres ut som en klisje, ble det et eventyr som overgikk forventningene.

Håkon seilte med Christian Radich og rapporterte fra seilasen underveis, via Norsk Oljemuseums Facebook-side. Etter å ha takket for seg på skuta, gått i land og gjort seg klar for nytt studieår i Trondheim, har han opplevelser utenom det vanlige å tenke tilbake på.

Naturopplevelser og samhold

-Det var mange interessante folk å snakke med, jeg diskuterte verneplikt med en pensjonert tysker og vi lå på dekk og snakket om hvordan de seilte og navigerte i gamle dager. Jeg kjente på kvalmen de første par dagene, vi sov i hengekøyer som hang så tett at vi dunket borti hverandre i køyene, jeg klatret i masten og sto ved roret på nattevakt. En liten spurv fulgte oss, den hadde vært med skuten fra Newcastle, vi så fugler – og noen så til og med en hval.

-Og en nattevakt svømte og hoppet fem-seks niser foran båten, mens havet lyste blått. Det var helt spesielt, forteller Håkon. Sterke naturopplevelser, samhold og arbeid, god mat og festival i kjekke havner, er blant minnene han trekker fram.

Oljefelt ga nett-tilgang

På hver vakt holdt mannskapet kurs, om seil eller knuter, for eksempel. Mellom vaktene var det tid til både søvn og samvær med kortspill, prating og bare det å se seg rundt på det åpne havet. På vei ut fra Danmark seilte de forbi vindmøller i havet. Da skuten passerte oljefelt til havs, var bonusen internettilgang om bord.

-Jeg vil gjerne seile mer og gjerne lenger. Dette har gitt mersmak, sier Håkon Broch, men tenker han må la skjegget gro hvis det skal bli flere seilaser. -Selv de unge karene hadde svære skjegg, forteller han med glimt i øyet.