En ny gjenstand er dukket opp på plassen utenfor Oljemuseet på Kjeringholmen. Gjenstanden er så stor at den ikke kunne fraktes med lastebil, men ble sendt på båt fra Killingøy ved Haugesund. Den veier 56 tonn og står nå trygt plassert foran inngangen til museet. Men hva er det?

Sveisehabitat

På havbunnen mellom installasjoner i havet og mottaksanlegg på land, ligger det mange tusen kilometer med rørledninger. Gjennom rørledningene transporteres olje og gass fra feltene til anlegg på land. Rørledningene må kobles sammen og noen ganger skjøtes eller repareres ved sveising nede på havbunnen. Til det trengs sveisehabitat.   

Et sveisehabitat brukes for å etablere et «tørt» verksted på havbunnen, det senkes ned fra et skip, og så skalkes alle luker før habitatet fylles med en blanding av helium og oksygen som fortrenger vannet og er mulig å puste i. Da kan dykkere jobbe i habitatet uten dykkerutstyr, og det kan utføres sveising med høy kvalitet under trykk, såkalt hyperbarisk sveising.  

Koblet sammen Oseberg Transport System

Inne i sveisehabitatet jobber to dykkere med å montere utstyr og å klargjøre sveiseoperasjonen. Selve sveiseoperasjonen kunne gjøres av dykkere som vist på figuren under, men for «vårt» habitat ble sveisingen fjernstyrt fra dykkerbåten.   

Sveisehabitatet, som nå står utenfor museet, ble blant annet brukt til å koble opp den første oljerørledningen fra Nordsjøen til fastlands-Norge i 1988. Da ble Oseberg Transport System 28’’ rørledning sveist sammen med stigerøret på Oseberg A-plattformen nede på havbunnen, på 110 meter vanndyp. Rørledningen transporterer olje fra Oseberg og omkringliggende felt til Stureterminalen. Den kan frakte 121 000 Sm³/dag, det er 121 millioner liter hver dag, det! 

Fra dykkere til fjernstyring

Tidligere ble slike rørsveiser gjort av dykkerne, manuelt. Oseberg Transport System-operasjonen var første gang en rørledning ble sveist sammen med bruk av fjernstyring.   

Dykkerne jobber i 12-timers skift, og ettersom de må komme seg både ned til havbunnen og inn og ut av habitatet er det tidkrevende arbeid, og ikke uten risiko. Mer moderne utstyr gjør det mulig å sveise helt uten bruk av dykkere, noe som både er tryggere og tidsbesparende.  

Harde fakta

I sveisehabitatet du kan utforske utenfor Oljemuseet er det utført mange sveiseoperasjoner av gass- og oljerørledninger. Habitatet var i bruk i perioden 1988-2002 og har vært i arbeid helt ned på 220 meters vanndyp ved Gullfaks C.

Det er 9 meter langt, 5 meter bredt, 4 meter høyt. Habitatet veier  56 tonn . 

Norsk Oljemuseum har fått sveisehabitatet av Equinor, på vegne av medlemmene i Pipeline Repair and Subsea Intervention Pool.      

Ned i dypet – ny utstilling i museet

Vil du vite mer om norsk subseateknologi og alt det spennende som foregår nede i havet og på havbunnen for å sikre produksjon av norsk olje og gass?  

Besøk Norsk Oljemuseum og den nye utstillingen Ned i dypet som sto klar sommeren 2021.